Den hemmelige hage

Den hemmelige hage

Lengst der inne, attom daga, fylt av arbeid, krav og ord,
fins det hemmelige haga og et hus der drømmen bor.
Ingen andre kjenne koden, som kan åpne dør og grind.
I din hemmelige hage slepp det ingen andre inn.

Dit kan tankens fugla rømme når dem storslått søke ly.
Der fins alter førr å glømme og å løfte seg på ny.
Og på ettertankens stia stryk så mjukt en sommarvind.
Du må søke dit åleine. Der slepp ingen andre inn.

I et skrin med lås og nøkkel, bak et kniplingskvitt gardin,
har du gjømt en flik av livet som var berre, berre din.
Der ligg drømman som du eide, og som ingen visste om.
Der ligg lengten, der ligg håpet, i de hemmelige rom.

I din hemmelige hage fins ei minneblomstereng,
og ei stillhet du kan søke når du vil og når du treng.
Der kjem livet deg til møtes i et speil av levde år.
Men den hemmelige koden tar du med deg når du går.

- Helge Stangnes -