Å leve i vårt moderne samfunn og være immun for stress, er nesten umulig. Hver gang du stresser, «positivt» eller «negativt» stress, skiller kroppen ut stresshormoner. Hvorfor du ikke går ned i vekt når du stresser, handler om stresshormoner, søvn og fettlagring! Det oppstår en spenningstilstand i kroppen, har du kjent på det? 

Kroppen forbereder seg til kamp eller flukt, som svar på de negative følelsene, utrygghet eller mangel på kontroll. Disse mekanisme vi har med oss fra fortiden da det handlet om å være eller ikke-være. Stresshormoner utløses for at vi skal være best mulig i stand til å overleve farer og utfordringer. 

Lesetips: 5 tips for mer energi i hverdagen

Stress hemmer fordøyelsen, den nedprioriteres og kan stoppe opp. Du kan få trøbbel med fordøyelsen som halsbrann, oppblåst mage eller diare og forstoppelse. Hvorfor? Kroppen kan ikke prioritere fordøyelse når den skal komme seg unna en «farlig situasjon». Kronisk stress kan hemme fordøyelsen og det går også utover tarmfloraen.

Stress reduserer vektnedgang

Dette fører til at du blir mer skjerpet slik at du kan tenke og handle mest mulig hensiktsmessig i en faresituasjon. Denne tilstanden er naturlig og nødvendig. Når faren eller utfordringen er over, faller kroppen tilbake til hvilemodus.

Funksjoner og hormonproduksjonen gjenfinner sin balanse. Denne mekanismen har vært uforandret i millioner av år. Våre ytre omstendigheter har derimot forandret seg. Det er lenge siden vi bekymret oss for å bli tatt av farlige rovdyr.

Stress er nødvendig mobilisering av energi og krefter. Rett og slett for å kunne fungere og reagere i hverdagen. At vi har det travelt, møter utfordringer i hverdagen er i seg selv ikke bekymringsfullt. Det kan tvert imot være positivt, da dette skjerper oss og hjelper oss å yte vårt beste.

Lesetips:  Smart mat som reduserer vekten

Ved langtidsstress, fysisk, psykisk eller emosjonelt vil stresshormonet kortisol etter hvert stige. Først når vi stadig kommer på etterskudd i forhold til gjøremål, ikke ha kontroll over egen livssituasjon, kan stress ha en skadelig effekt.

Feil kosthold fører til unødvendig stress.

Stresshormonene skilles ut når blodsukkeret svinger mye. Spiser du sjokolade eller en bakt potet vil blodsukkeret stige fort og mye. Dette øker utskillelse av insulin, som igjen fører til at blodsukkeret faller raskt ca. 1,5-2 timer etter at du spiste.

Fallende blodsukker er et faresignal for hjernen som er avhengig av stabilt blodsukkernivå. Hvis ikke kroppen griper inn, vil blodsukkeret fortsette å falle til du besvimer. Det setter i gang utskillelse av flere hormoner som skal sørge for at blodsukkeret stabiliserer seg igjen på et normalt nivå. Disse hormonene er adrenalin og kortisol, våre fremste stresshormoner.

Stress øker faren for trøstespising.

Kombinasjonen av mye fett og raske karbohydrater som sukker og stivelse «trøster» ved å dempe ubehaget forårsaket av stresshormonene. Denne maten øker nivået av serotonin i hjernen, noe som gir kortvarig velbehag og bedre humør. Det sies at de samme ingredienser i slik «trøstemat» også de som øker magefettet.

Stress fører til at binyrene utskiller hormonet kortisol og adrenalin og fettet rundt midjen er særlig følsomt for kortisol påvirkning. Fra før vet vi at det øker risikoen for diabetes og høyt blodtrykk, og er ett element i sammenhengen med mangel på vektnedgang.

Kortisol og fettlagring.

Ved langtids stress, fysisk eller emosjonelt vil kortisolnivået etter hvert stige. Når kortisolnivået stiger, øker både blodsukkeret og insulin resistens vil kunne utvikle seg. Det vil si at når du under langtidsstress som øker kortisol, vil det være omtrent umulig å redusere vekten.

Hvis du i tillegg spise mye raske karbohydrater, vil det ha en tendens til å lagres som fett. Da blir det også lite energi tilgjengelig for cellene og du vil føle deg sliten og uopplagt. Hva kan du gjøre? Finn gode mestringsrutiner og vær fysisk aktiv.

Hvordan takler du stress? Har du noen rutiner du bruker på litt vel travle dager?

Sunnere Hverdag ønsker å gi deg inspirasjon, motivasjon slik at du tar sunne kostholdsvalg. En sunn livsstil som fremmer god helse, god samvittighet og en kropp i balanse.