La ikke maten stresse deg. Konsentrer deg om de enkle løsningene og planlegg matlagingen slik at du bruker minst mulig energi på å få kostholdet til å fungere. Et godt kostholdstips er selve planleggingen.

Hvis du setter av noen minutter til å lage en matplan og handleliste for hele uken, unngår du en masse impulskjøp. Selv om det er klokt å justere kostvanene når stressnivået når nye høyder, er det også viktig å ikke la kostholdet bli en kilde til stress. Du kan laste ned kostholdstips og matplan her

Fem kostholdstips som øker energien.

Hvis du gir hjernen din riktig næring, og den vil si "takk for maten" ved å bli skarpere, raskere og mindre stresset. Derfor, sunne kostholdstips er energirik mat med nok grønnsaker, fett og proteiner.

• Velg masse grønne grønnsaker

Spis en blandet grønn salat til måltidet ditt, ha spinat i en omelett eller grønnkål i din favoritt smoothie, enkle måter å spise mer sunt på. Fiber får vi i rikelige mengder fra grønnsaker, frø. Fiber holder tarmene sunne og opprettholder rett bakteriebalanse.

Grønt - spesielt mørke, grønne grønnsaker inneholder vitaminer, mineraler og antioksidanter som hjelper kroppen din til å trives. Les mer om hva et fargerikt kan gjøre for helsen din

• Spis hel og ren mat

En smart måte i overgangen til et fargerikt og rent kosthold  er å ha fokus på hele matvarer. Gjør endringer  på ett måltid om gangen. Spiser du en sukkerholdig frokost, bytt til en  havregrøt toppet med friske bær og naturlig smør. 

Begynn å endre måltider og snacks som inneholder behandlede ingredienser og erstatte dem med hele matvarer som grønnsaker, frukt, nøtter, sunne fettstoffer, proteiner og mørk sjokolade.

Sjokolade fremmer hjernens produksjon av serotonin, og den intense smaken er forbundet med stor nytelse. Kanskje orker du ikke mange bitene.

• Kutt ut raffinerte matvarer

Mye hvit ris, brød og pasta er ikke mat som gir god helse. Disse matvarene mangler vitaminer, mineraler, sunt fett, protein og fiber som kroppen trenger. I tillegg har høyt inntak vært forbundet med økt risiko for å utvikle fedme og diabetes. Bytt til sunnere alternativer som havre, bygg, brun ris.

Et ensidig kosthold er verken bra for helsen eller energinivået.

• Bytt til sunt fett:

Avokado er blant de feteste grønnsakene vi har, men det handler om sunt fett som både metter og er bra for hjernen. Den er rik på oljesyre også. Denne fettsyren har vist seg å sette i gang en reaksjon i hjernen som holder sulten unna.

Valnøtter kan være med å forbedre humøret ditt , men også tenkeevnen sies det. Dette skyldes at valnøttene er rike på det essensielle fettstoffet omega-3.

Omega-3 kan øke blodstrømningen i hjernen som gir mer oksygen til alle hjernecellene. I tillegg er omega-3 råstoff for signalstoffer i hjernen som gir bedre og balansert humør. Derfor, spis fet fisk flere ganger i uka. Også som pålegg!

• Forskjellige grønne urter, friske og tørkede

Bruk mye grønne urter i matlaging. Som mynteblader, sitronmelisse, basilikum, persille. Disse passer godt sammen med syrlige smaker fra kiwi, grapefrukt, sitron og lime. Bruk krydder som pepper, chili, gurkemeie, ingefær sammen. Det demper betennelse og øker avgiftingen i kroppen.

Helse, kostholdstips og livsstil handler om å ta beviste valg som gjør deg sterkere, sunnere og friskere i hverdag. Det er de gode valgene når det gjelder sunne kostvaner, fysisk aktivitet, god søvn, frisk luft, rent vann, redusere stress. Lykke til 🙂

Ønsker du flere tips fra Sunnere Hverdag meld deg på ​​
 

Å leve i vårt moderne samfunn og være immun for stress, er en umulighet. Hver gang du stresser, «positivt» eller «negativt» stress, skiller kroppen ut såkalte stresshormoner. Hvorfor du IKKE går ned i vekt når du stresser handler om stresshormoner, søvn og fettlagring! Det er da det oppstår en spenningstilstand i kroppen, har du kjent på det?

Det har jeg alt for mange ganger. Kroppen forbereder seg til kamp eller flukt, som svar på redsel, frykt, utrygghet, eller mangel på kontroll. Dette er en mekanisme vi har med oss fra urtiden da det handlet om å være eller ikke-være.

Stresshormoner utløses for at vi skal være best mulig i stand til å overleve farer og utfordringer. Ingen levende dyr kommer for å spise oss opp. Men, det indre stresset, press og utfordringer kan "spise" oss opp innvendig og gjøre oss syke. Er det for mye stress og mas i hverdagen?

Stress er kanskje den største faren for helseplager

 Denne mekanismen fører til at man blir mer skjerpet slik at man kan tenke og handle mest mulig hensiktsmessig i en faresituasjon.

Denne stresstilstanden er naturlig og nødvendig. Når faren eller utfordringen er over, faller kroppen tilbake til hvilemodus, og dens funksjoner og hormonproduksjonen gjenfinner sin balanse. Denne mekanismen har vært uforandret i millioner av år. Våre ytre omstendigheter har derimot forandret seg. Det er lenge siden vi bekymret oss for å bli spist av farlige rovdyr.

Stress er nødvendig og grunnleggende mobilisering av energi og krefter.

​Rett og slett for å kunne fungere og reagere i hverdagen. At vi har det travelt, møter utfordringer i hverdagen er i seg selv ikke bekymringsfullt. Det kan tvert imot være positivt, da dette skjerper oss og hjelper oss å yte vårt beste.

Ved langtidsstress, fysisk, psykisk eller emosjonelt vil stresshormonet kortisol etter hvert stige. Først når vi stadig kommer på etterskudd i forhold til gjøremål, ikke ha kontroll over egen livssituasjon, kan stress ha en skadelig effekt.

Feil kosthold fører til unødvendig stress.
Stresshormonene skilles ut når blodsukkeret svinger mye. Spiser du sjokolade eller en bakt potet vil blodsukkeret stige fort og mye. Dette øker utskillelse av insulin, som igjen fører til at blodsukkeret faller raskt ca. 1,5-2 timer etter at du spiste.

Fallende blodsukker er et faresignal for hjernen, som er avhengig av stabilt blodsukkernivå. Hvis ikke kroppen griper inn, vil blodsukkeret fortsette å falle til du besvimer. Det setter i gang utskillelse av flere hormoner som skal sørge for at blodsukkeret stabiliserer seg igjen på et normalt nivå. Disse hormonene er adrenalin og kortisol, våre fremste stresshormoner.

Stressing øker trøstespising.

Kombinasjonen av mye fett og raske karbohydrater som sukker og stivelse, «trøster» det ved å dempe ubehaget forårsaket av stresshormonene.
Denne maten øker nivået av serotonin i hjernen, noe som gir kortvarig velbehag og bedre humør. Forskerne mener at de samme ingredienser i slik "trøstemat" også øker magefettet.

Stressing fører til at binyrene utskiller hormonet kortisol og adrenalin og fettet rundt midjen er særlig følsomt for kortisol påvirkning. Fra før vet vi at det øker risikoen for diabetes og høyt blodtrykk, og er ett element i sammenhengen med mangel på vektnedgang. Du finner flere tips her Går du ikke ned i vekt, last ned PDF

Kortisol og fettlagring.

Ved langtidsstress, fysisk, psykisk eller emosjonelt, vil kortisolnivået etter hvert stige. Når kortisolnivået stiger, øker både blodsukkeret og insulin og insulinresistens vil kunne utvikle seg. Det vil si at er du under langtidsstress som øker kortisol, vil det være omtrent umulig å redusere vekten.

Hvis du i tillegg spise mye raske karbohydrater, vil det ha en tendens til å lagres som fett. Da blir det også lite energi tilgjengelig for cellene og du vil føle deg sliten og uopplagt.

Hva kan du gjøre? Finn gode stressmestringsrutiner og vær fysisk aktiv.
Les også bloggen Føler du at kroppen trenger noe mer?

Ta gjerne kontakt med meg. Jeg har god tid til å hjelpe deg.